Julibad

Foto: Toya Sæter

Da jeg la meg i badekaret i går
med den fine, brune sommerkroppen
tenkte jeg at:
’Håper ikke brunfargen forsvinner nå da!’
og lo litt for meg selv
over at jeg kunne tenke noe så dumt,
og at noe slikt skulle kunne skje
i løpet av en halvtimes
skumbad.

Men det gjorde det.

Sommerbrunfargen løsnet fra kroppen og tok med seg
restene av skrubbsår og grønske fra da jeg tryna for et par uker siden,
inngrodde mengder salt og sand fra middelhavet,
solkrem av ulike merker og faktorer,
fire myggstikk fra det stedet på ryggen der jeg ikke får klødd,
sørgerender av hagejord, som jeg trodde aldri noensinne ville bli borte fra neglene,
en ørliten dråpe bringebærsaus, som skvatt opp fra sprutflasken og traff meg midt i øret og ble værende selv om jeg trodde jeg hadde tørket bort alt,
alle ytre tegn fra forrige ukes plukking av blåbær og solbær,
små spor av rosévinen jeg drakk på terrassen,
et snev av timian og dill plukket fra urtebedet,
et aldri så lite hint av bølgeskvulp og grillmat,
og bitte, bitte små partikler fra en softis med krokan.

Jaja. Det var den sommeren.

.